I dag måtte vi finne frem regnjakken som har lagt ubrukt i kofferten siden vi kom. Temperaturen holdt seg på 24 varme, og regnet hadde en beroligende effekt på de få som våget seg ut. Turen gikk ganske enkelt til nærmeste apotek, da Lars har fått problemer med øret etter flyturen. Ørepluggene for trykkendring hadde skapt litt problemer, men vi hadde slagplanene klare.


Det første apoteket solgte noe som Lars mente lignet mer på bremseveske enn olje, så vi vandret videre i jakten på noe bedre.
Vårt neste stopp ble en suksess. En ekspeditør med en overlegen britisk tale tok imot oss som man kan forvente av en Oxford-utdannet farmasøyt. Ikke at jeg har møtt så mange slike, men man gjør seg jo visse tanker. Etter å ha forklart problemet på vår knotende engelsk, og farmasøyten tålmodig ventende bak disken mens vi diskuterte oss imellom på norsk hva det og det var på nettopp engelsk, fant han frem et middel som i alle fall så veldig lovende ut. Vi betalte og skulle til å gå, da farmasøyten sa med et humoristisk glimt i øyet:
«Ha en fin dag!»
Vi snudde oss en smule perpleks og spurte:
«Snakker du norsk?»
Hvor på han nikket smilende mot oss. Tror vi gjorde dagen hans der inne, han gjorde i alle fall vår dag mye bedre.


Vel hjemme igjen ble det ørebehandling hvor jeg siktet for å treffe riktig med dråpene, og Lars kniste mens væsken rant innover øregangen. Og det fungerte gull! Etter et par øreskyll, hvor jeg siktet strålen perfekt i øret (har jo gjort noen slike operasjonen i min tid på det lokale legekontoret hvor jeg engang jobbet), så hørte han endelig hva jeg sa igjen. Ikke at han alltid setter pris på det, men det snakker vi ikke om.


Hilsen en … Berit