22 grader og delvis skyet vær var ingen dårlig måte å starte dagen på. Skyene hadde virkelig vridd seg tomme for regn i løpet av natten, for alt var vått rundt oss da vi gikk ut i den varme gaten. Men hvorfor la litt våte gater stoppe oss når vi skal prøve oss opp på Calpeklippen!
Det var ganske stille i gatene mens vi gikk gjennom byen. Kanskje fordi vi var tidlig ute, kanskje fordi de fleste holdt seg innendørs etter et skybrudd. Og det var greit for oss, der vi nærmet oss stien opp på klippen. Det første vi møtte var en informasjonstavle som viste hvor de ulike stiene gikk. Det neste var et forbudsskilt med adgang forbudt uten avtale. Vi stusset litt! Var det ikke tillatt å ta turen opp på klippen uten å avtale det først? Dette måtte vi finne ut av, men aller først ville vi se oss rundt.
Vi fant en annen sti som gikk til baksiden av klippen i stedet.
Og jammen var turen verdt det. Naturen var vill og vakker, og utsikten over havet var fantastisk. En smal gangvei var bygget opp, og det var noe spesielt å få se klippen fra denne vinkelen. Den siden vi ser hver dag, kaster seg loddrett ned i havet. Men her strakte den seg mer ut, og vi skjønte at det kanskje ikke var så vanskelig å komme seg opp på toppen som vi først trodde.
Og så fikk vi jo se Calpes andre skyline, siden Calpe by har to store strender. Etter hva vi kan skjønne så er det litt mer eksklusivt å bo på den siden som vi hadde panoramautsikt til nå. Planen er å besøke den andre stranden en annen dag, men foreløpig må vi hjem og finne ut av hvorfor stien opp til Calpeklippen var stengt for fjellglade vandrere.
Hilsen en nysgjerrig Berit
PS! Det viser seg at stiene opp på klippen er stengt for å redusere trykket på naturen. Siden hele klippen er et stort naturreservat, har de sett seg nødt til å redusere antallet besøkende hver dag. Så hvis vi en dag skulle få lyst til å ta turen, må vi registrere oss på internett for å få en passerseddel. Høres jo greit ut det.
