Vi sto opp og inntok tidenes frokost. Planen var å spise lite, da vi skulle spise lunsj sammen med svigers senere på dagen. Og Lars var imponerende fornuftig med inntaket. Jeg, derimot, ikke så mye. Jeg mener, hotellfrokost er og blir hotellfrokost, og jeg vil smake på alt. Straffet seg siden, men jeg nøt i alle fall hver munnfull.
Utenfor ventet 20 grader og sol når vi gikk den korte turen over gaten for å handle vann på Lidl. Om noen spør meg hva jeg tenker om Lidl i Albir, så er stikkordet «katter». Det er katter over alt! Hver morgen kommer de strømmende til baksiden av butikken, hvor en hyggelig dame legger ut mat til dem. Og på ettermiddagen gjentar det hele seg. Det meste går fredelig for seg, men noen ganger går det noe hett for seg med både klør og skriking. Og så er de jo søte også, da.
Svigers kom som avtalt, og de tok oss med til restauranten Puente de Oro ikke så langt fra hotellet. Det er en kinesisk og indisk restaurant, og navnet betyr «Den gylne broen».
Det første som møtte oss var en stor innendørs dam med både gullfisk og skilpadder, og det måtte jo beundres en stund, før vi ble vist til et bord innerst i restauranten. Betjeningen var hyggelige og hjelpsommen, og det var tydelig at svigers var stamgjester her.
Med tanke på den store frokosten jeg hadde inntatt noen timer tidligere, så bestilte jeg bare en forrett; stekt ris. Lars, som også var for mett til middag, bestilte dessert og kaffe. Når maten ble servert, ventet jeg tålmodig på min rett, som aldri dukket opp. Eller det var det jeg trodde. For retten som var plassert foran meg var definitivt ikke en forrett i mine øyne. Med stekt ris i bunnen som bugnet over av kylling, biff og svin med grønnsaker, var det mer enn jeg ville klare å få ned. Heldigvis ordnet vi det på mest fornuftige måte, og vi fikk alle sammen et hyggelig måltid der vi smakte på litt av hvert hos hverandre. God mat? Ja, absolutt.
Regningen kom, og vi måtte sjekke den både en og to ganger, for å se om de hadde tatt med alt. For jeg har aldri betalt så lite for så mye mat. Og når min svigerfar ble tilbudt et glass konjakk etter at alt var betalt, må jeg bare bøye meg for en absolutt strålende service. Puente de Oro leverte virkelig, og kvelden endte på hotellet for en kopp kaffe, noe godt i glasset og hyggelig selskap. Slike dager skulle man hatt flere av.
Hilsen en altfor mett Berit
