De fleste vet nå at WHO er sterkt påvirket av markedspolitiske krefter og er derfor lite pålitelige når det gjelder kostholdsråd. Lobbyvirksomhet fra farmasøytiske selskaper har fått stor innflytelse, og det er vanskelig å vite hvem man skal stole på. Er det politikerne som bryr seg om vår helse, eller er det næringen som styrer?

AI har nå tilgang til enorme datamengder om mat og ernæring, og kan gi deg langt mer presise kostholdsråd enn det en ernæringsfysiolog eller lege kan tilby. AI analyserer raskt dine behov, basert på omfattende vitenskapelig informasjon – noe et menneske ikke kan gjøre på samme måte. 

Problemet er at vi ikke har innsyn i hvordan AI brukes i medisinsk rådgivning så hvem skal vi stole på?

WHO fremmer matkrav fra en næring som er mer opptatt av profitt enn helse. Farmasøytiske selskaper har sterk innflytelse og ønsker å selge medisiner som vi ikke nødvendigvis trenger. For eksempel, når du lider av en mangelsykdom, er det flere hundre ganger flere tilskudd tilgjengelig for å vedlikeholde tilstanden din, enn det finnes kur for å helbrede den. Litt brutalt sagt er helbredelse av en mangelsykdom pr. i dag utryddet fra hyllene for å flytte profitt grensen opp.

Trygg Mat for Optimal Helse:

Et sunt kosthold beskytter mot livsstilssykdommer. Her er noen enkle retningslinjer:

Spis mat som kroppen er tilpasset evolusjonært:

  • Animalske proteiner og fett: Kjøtt, fisk (helst villfanget), smør, kokosolje, olivenolje.
  • Grønnsaker med lavt antinæringsstoffnivå: Kål, brokkoli, blomkål (dampet eller kokt for å redusere skadelige stoffer).
  • Bær og naturlige karbohydrater: Blåbær, bringebær, andre sesongbaserte bær.
  • Glutenfrie korn (ved behov): Quinoa, havre.
  • Vann og naturlige drikker: Rent vann, urtete.

Unngå mat som kan skade helsen:

Først grønnsaker å være forsiktig med: Enkelte grønnsaker, som nattkshadefamilien (tomater, poteter, paprika og aubergine), kan irritere tarmen hos sensitive personer. Andre grønnsaker, som kål og brokkoli, inneholder goitrogener som kan hemme jodopptak i skjoldbruskkjertelen, spesielt når de spises i store mengder rå. For å redusere dette, anbefales det å koke eller dampe disse grønnsakene.

  • Raffinerte matvarer og planteoljer: Unngå rapsolje, soyaolje og andre raffinerte planteoljer. Disse er ofte full av omega-6-fettsyrer som kan bidra til betennelser i kroppen.
  • Hvete og gluten: Inneholder antinæringsstoffer og kan være vanskelig for tarmen.
  • Ultrabearbeidede matvarer: Ferdigmat, sukker, kunstige tilsetningsstoffer og raffinerte oljer.
  • Pesticider og tungmetaller: Velg økologisk mat for å unngå skadelige kjemikalier som finnes i konvensjonelt dyrkede grønnsaker og bær.

Eksempler på usunne alternativer:

  • Blåbærpulver: Mange tror at blåbærpulver er sunt, men det er et ultra-bearbeidet produkt som ofte inneholder fyllstoffer, sukker og kan ha miljøgifter som tungmetaller. Når bærene tas i pulverform mister de mye av sitt næringsinnhold og blir til et «unntak» i et sunt kosthold.
  • Kornprodukter som brød og pasta: Selv om de blir markedsført som sunne, inneholder de ofte gluten og antinæringsstoffer som kan irritere tarmen og føre til betennelse.

Hvordan velge sunn mat:

  • Velg økologisk: Økologisk mat er mindre sannsynlig å inneholde sprøytemidler og kjemikalier som finnes i konvensjonelt dyrkede matvarer.
  • Kjøp fra pålitelige merker: Velg matvarer fra leverandører som tester for miljøgifter og tungmetaller.
  • Unngå billige produkter med fyllstoffer: Les etikettene og unngå produkter med maltodekstrin, kunstige tilsetningsstoffer eller unødvendige søtningsmidler.

Med denne tilnærmingen blir det lettere å forstå hvilke matvarer som er bra for helsen, og hvilke som bør unngås, slik at folk kan ta informerte valg i hverdagen.