Enda et år ligger bak oss, og vi har hatt en rolig og annerledes feiring av jul og nyttår i år.
Julaften startet på en annerledes, men herlig måte. Skulle egentlig feire dagen i Sjømannskirken i Albir, men alle hotellene var fullbooket, så da ble vi heller her i Calpe. Og det angrer vi ikke på, for dagen ble nydelig. Vi begynte med en rolig spasertur langs stranden. Og når temperaturen viser over 20 grader, da kan ikke dagen bli annet enn bra. Etterpå ble det avslapning på balkongen, før litt datatid. Til middag koste vi oss med en enkel, men deilig julemiddag – Biff med pølser og potetstappe.
Desserten var kanskje ikke helt som forventet. Jeg hadde kjøpt inn en tradisjonell spansk julekake. Men la oss si det slik – smaken var ikke akkurat vår favoritt. Lars beskrev den som «surt oppvaskvann», og jeg må nesten si meg enig. Heldigvis hadde vi også en gigantisk sitronmuffins, som på størrelse med to norske muffins, reddet kvelden. En deilig avslutning på en rolig og annerledes julaften!
Romjulen forløp uten store begivenheter, men med massevis av kos. Vi slappet av, gikk turer og nøt det fantastiske været. Solen varmet, og hver dag kunne vi sitte på balkongen og nyte utsikten over Middelhavet og den majestetiske Calpeklippen. Å få feire romjulen slik, med fred og ro, var virkelig en gave i seg selv. En del tid til ettertanke ble det også, og fine tilbakeblikk på året som har gått.
Nyttårsaften startet lovende. Solen skinte fra en klar himmel, og temperaturen holdt seg på behagelige 20 grader. Vi hadde det fint på balkongen, men måtte trekke inn fordi det rett og slett ble for varmt – et luksusproblem i desember! Resten av dagen gikk med til gode samtaler i sofaen og litt egentid foran dataen.
Middagen den kvelden, derimot, var en katastrofe og praktisk talt uspiselig. Heldigvis hadde vi planlagt bedre for desserten og koste oss med deilig Häagen-Dazs iskrem. Fyrverkeriet, som vi hadde gledet oss til, ble en litt blandet opplevelse – vi hørte det, men så ingenting, siden det foregikk bak blokkene rundt oss. Benidorms fyrverkeri derimot, lyste opp horisonten og ga oss litt av nyttårsmagien.
Kvelden avsluttet med litt mindre sjarm. En hund i panikk hadde blitt utelåst på en balkong i bygget, og skrikene dens fylte natten. Vi vekslet mellom irritasjon og medfølelse for den stakkars skapningen. Til slutt var vi så trøtte at vi sovnet, selv med hundens sørgelige gauling som bakgrunnsmusikk.
1. januar våknet vi tidlig og overraskende uthvilte. Solen strålte over oss mens vi satt på balkongen og så på stormskyer passere langt ute på havet. Det føltes som et godt tegn – en ny dag, et nytt år, full av muligheter og blanke ark.
Når jeg tenker på året som ligger foran oss, kjenner jeg på takknemlighet og håp. Som Alf Prøysen så fint synger:
«Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står.
Med blanke ark og farjestifter tel.
Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går.
Og da får du det så godt i mårå kvell.
Og hvis du itte greie det og æilt er like trist.
Så ska du høre suset over furua som sist.
Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står.
Med blanke ark og farjestifter tel.»
Tanken på at Guds nåde møter oss ny hver morgen, fyller meg med glede og tro på alt som det nye året kan bringe. Må 2025 gi oss alle gode dager, nye begynnelser og styrke til å ta vare på hverandre. Vi er glade i dere alle sammen!
Varme nyttårshilsener fra Berit og Lars