Jeg tenker ofte på vennene mine hjemme i Norge. De siste par årene har jeg bygget sterkt og godt nettverk i en menighet der taket ikke finnes og terskelen går i ett med gølvet. Min erfaring fra tidligere menigheter er mildt sagt dårlig, trangsynte bibelryttere som skriker om frelse og vekkelse mens de kaster morske blikk mot inngangsdøren når et nytt individ har tatt strupetak på angsten og møtt opp i dødsskyggens dal for kanskje, kanskje denne menigheten lar dem komme inn i Deres Guds rike. Hahaha – Din DUST…
SALT
Min gale hustru snakket om å oppsøke enda en menighet, denne gangen i Telemark. Skulle vistnok være ‘anderleses’ haha, joda, man tenker jo sitt, men damen er så åndelig sliten i tryne at selv fanden renner av etter alle dørene som har polert troen gjennom årene. Det fantes ikke én manipulerende sado-rasistisk ego-predikant som klarte å trigge empati hos min bedre halvdel og meg i de dager. Jeg var småredd fordi jeg lå på sykehus og derfor ikke kunne stille opp for å utslette Demoner, Duster og Dilettanter.
SALT
En kald vintermorgen går min kjære til løvens hule på ‘Søndagsmøte’ i Norges narko-hovedstad for å treffe Herren, jeg tenkte det måtte være han i døra som hiver ut de som feiler kleskoden, tankene ble kreativt fargerike i feil retning fort. Men til vår store forundring kom hun hjem helskinnet fritt for PTSD og bitemerker. Ingen opp ned kors tatovert i bakhodet mens hun ble pisket i gapestokken. Kanskje de ikke brydde seg om den ufarlige grå musen som etter sigende skulle ha snakket med en drøss med hyggelige mennesker denne søndagen, kunne jeg ta så feil?
SALT
Menigheten het SALT-Skien. ?-Maaike-? ringer … «du gikk så fort jeg hadde så lyst a snakke med deg» WHAT!# Noen ringer å sier på en hyggelig måte at de vil snakke med Berit, ei dame lissom. Ikke en irritert kollekt-freak som registrerte motvilje i givergleden. Dette er enten et alvorlig sekt-mareritt eller rett og slett noen som bryr seg såpass at de gidder å trykke inn 8 tall sammenhengende + den grønne ringeknappen, imponerende tenkte jeg. Det ble naturligvis en liten ‘kammers prat’ da min kjære etter det obligatoriske forhøret kvitret om at hun hadde fylt ut et skjema ´å greier. Etter denne åpenbaringen gikk alt i svart og de 2 neste ukene kan jeg ikke redegjøre for uten at lesetiden trosser leselysta eller omvendt.
SALT (jeg kommer til poenget snart)
Det ble enda et søndagsmøte, en bibelgruppe og så ville en ‘Espen fyr’ invitere oss til samtale ‘hjemme’. Spesifisert ‘med Lars’. Jeg overlevde operasjonen der min kjære galleblære ble skåret ut av en gira ungsau i fylkets slaktehus, overlever jeg det skal jeg fikse en gjeng hobby-kristne surrehuer i ‘Kumbaya klubben’ som om kort tid havner på forsiden til VG for alt som er gæli. Og da var det gjort, svært kritisk naturligvis (sorry Espen ❤️ ) men etter den samtalen fant jeg ut at andre hadde samme erfaring som oss og hadde valgt å starte med blanke ark. Det startet i Bergen, Skien var en knøttliten søsteravdeling der en Kjetil, en Sondre og denne Espen skruen hadde jobba iherdig for å lime bitene av noe godt i sammen så lenge at Guds frø fikk næring og vokste.
I dag ser man ikke skårene, menigheten er sterk fordi noen ikke ga opp, dette var min gave fra Gud.
Ord blir fattige.
Kjetil ble en god venn, Jeg og Berit har spist mange gode middager hos stjernekokken Trine, Kjetils fru. Vi har snakket til morgentimene mer enn en gang og føler ofte tungt på savnet av venner i tro, liv og lære.
Sondre er en formidabel mann jeg gjerne skulle hatt mer tid med. Hva denne mannen skaper er intet mindre en høyst imponerende. Sondre introduserte meg for Kjetil på den første fellessamlinga med det resultat at vi snakket til 5 om morra’n avbrutt av en hente-mer-kaffe-runde klokka 3. Et lettelsens pust hørtes fra Berit og Trine etterfulgt av et slitent sukk da vi satte oss igjen og fortsatte, tøffe, tålmodige damer. Lars Rune lærte meg om legedommens kraft i bønn, jeg tvilte nok til å handle Ibux for 4 måneders smerte med resept fra legen på Volvat.
Espen er engelen Gud brukte for at jeg skulle nå mitt folk, min familie. De holder meg oppe, gir styrke og tro til å møte og elske dagene. Jeg er er svært glad i Espen og Karin for å ha delt sine opplevelser med oss, og vist vei til et fellesskap vi aldri forlater.
Kjære Espen, Sigmund, Birger, Terje, Kjetil, Lars, Geir, Alexander, Christer og alle dere andre. Takk for det åndelige, takk for samtaler, diskusjon, lærdom. Takk for kjærligheten til troen og livet dere har delt, vennskapet, middager og alt vi hadde mistet om ikke Gud sendte engelen sin Espen til meg ❤️
Lars.
