Har lest at et sted i Calpe skal det stå utstilt en stor julekrybbe, så i dag gikk jeg på leting etter denne.
Kartet ble innstilt på oppgitt adresse, og selv om adressene er litt mer cirka enn direkte, så gikk jeg med bestemte skritt mot oppgitt punkt. Det er deilig å gå gjennom Calpe nå i førjulstiden. I alle vinduer skinner stjerner og annen julepynt, og noe som gjør jeg ekstra glad er at i alle butikk- og forretningsvinduer står det utstilt både små og store julekrybber. Alle i ulike utforminger og dekorert på ulike måter, nesten som å gå gjennom en eneste stor juleutstilling. 


I tillegg til julekrybber, så er det også mange dekorasjoner med de 3 vise menn. Dette fordi de i Spania feirer «De hellige tre kongers» dag 6. januar, også kjent som Epifani eller trettendedagen. Dette er en hyllest til de 3 vise menn som besøkte Jesusbarnet med gaver; Gull for å anerkjenne Jesus som konge, Røkelse som et tegn på hans guddommelighet og Myrra som en profeti om hans lidelse og død.
Epifani betyr åpenbaring, og denne dagen feires åpenbaringen av Jesus som verdens Frelser.
I Spania, og mange katolske og ortodokse land, er 6. januar en viktig helligdag. I Spania og Latin-Amerika feires dagen msom Reyes Magos, med prosesjoner og gaveutdeling. Og dagen er en påminnelse om Jesu globalse betydning og det kristne budskapets universelle natur.
I Norge har dagen historisk vært kjent som «trettende dag jul», men den markeres ikke like mye lenger. En venninne av meg i Norge, som er gift med en spanjol, fortalte at om kvelden 5. januar setter barna hver sin støvel utenfor inngangsdøren, og når de vise menn passerer på vei til Jesus, så legger de igjen gaver i alle støvlene som står ute, til stor glede for barna neste morgen. For dem så er denne dagen viktigere enn julaften.


Vel, det var litt historie om 6. januar. Men først skal vi feire jul, og vi gleder oss til å feire julaften her i Spania. Noen få tar den helt ut også her, og dekorerer husene sine med blinkende lys i alle verdens farger, men de fleste er fornøyd med hvite lys og noen juletre her og der. Koselig er det uansett å gå rundt i byen denne tiden, og det er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.


Julekrybben fant jeg, akkurat der kartnålen viste at den skulle være. Et koselig øyeblikk til ettertanke å få nyte dette stille øyeblikket, der Jesusbarnet hviler i krybben mens Maria og Josef passer på. Natten var nok ikke så glamorøs og nostalgisk som den blir presentert på bilder og gjennom julekrybber, og jeg har blitt veldig glad i julesangen: «Labor of love».
Her er åpningslinjene fra sangen:


It was not a silent night
There was blood on the ground
You could hear a woman cry
In the alleyways that night
On the streets of David’s town


Teksten i sangen fremhever de rå og virkelige aspektene ved fødselshistorien, og gir kontrast det rolige bildet som ofte er forbundet med julen. Hele sangen finner du på YouTube, og jeg anbefaler den virkelig! 


Hilsen en stemningsfull Berit