Dagen kunne ikke startet bedre, men en strålende frokost med både søtt, salt og syrlig. Deilig brød, fersk frukt og alt hva hjertet, og magen, kunne drømme om, gav dagen en utrolig god start. Selv om en skygge lurte i bakgrunnen; Lars hadde tannlegetime.


Problemet var en gammel rotfylling. Og for en som har en like stor tannlegeskrekk som meg, var det nerver både hos ham og meg når vi gikk de få metrene fra hotellet til Albir Dental Studio. Plutselig ønsket vi begge at avstanden hadde vært dobbelt så lang.


Men du verden for en opptur! Vi ble møtt av en vennlig tannhelsesekretær som snakket klingende bergensk, og selv tannlegen forsto norsk og gikk på norsk-kurs for å lære mer. Jeg fikk være med Lars inn til undersøkelsen, og satt i en deilig, myk stol med utsikt mot byen bak meg og Lars foran meg. Blir ikke bedre enn det. På en TV-skjerm i taket over tannlegestolen sto det med store bokstaver: «Velkommen, Lars». Vi ble fortalt at når jobben med tanna skulle gjøres, kunne han velge å se hva han ville, om det var en vakker naturfilm, favorittserien på Netflix, eller kanskje en film? Overraskende nok tok jeg meg selv i å bli småmisunnelig. Hvem hadde trodd at jeg noen gang skulle ønske å ligge i en tannlegestol? Men, det fristet faktisk, utrolig nok.


Behandlingen måtte utsettes en måneds tid, så vi forlot tannlegen lettet og i meget godt humør. For å feire den unike og fine opplevelsen, satte vi kursen mot Arlequin Coffee for en skikkelig god kopp cappuccino og latte macchiato. Og for å gjøre en perfekt dag enda bedre, kom svigers på besøk. Med kaffe og latter rundet vi av dagen på hotellrommet, før de tok veien hjem til sin leilighet i Alfaz del Sol. Hvem hadde trodd at en dag med tannlegebesøk skulle ende så bra?


Hilsen en lettet, og litt misunnelig, Berit